Fordel av hjemmebane

mars 8, 2011

I anledning 8. mars vil jeg gjerne slå et slag for mannfolka. Det er viktig at de får øynene opp for hvilken fordel vi damer har, når de lar oss spille på hjemmebane. Den fordelen gjelder nemlig ikke bare i fotball.

Jeg har jobb. Jeg er ikke underbetalt. Jeg har stemmerett. Jeg kan stemme på kvinner. Verden går framover. Eller? Skal vi være etterrettelige, og det skal vi, så er det rundt verden går. Det er det blitt enighet om.

For lenge siden, ikke så lenge siden som før vi ble enige om at verden går rundt, men likevel for ganske mange år siden, da var ting annerledes. Min 82-årige mor ville sagt det på en annen måte. For noen år siden, ville hun sagt. For noen år siden, da min mor var yngre enn jeg er nå, da var ting annerledes. Min mor hadde også jobb. I 1949 jobbet hun som kjøkkenassistent på et sykehus. Det året giftet min mor seg med min far, så da måtte min mor slutte å jobbe.

Maktposisjon i hjemmet
Det tok seg ikke ut at gifte kvinner jobbet. De skulle ikke forsørge, men forsørges. Min mor var hjemme, mens min far var på jobb. Jeg har aldri vært i tvil om hvem som var sjefen hjemme. Min mor har bestemt hva min far skulle spise og når han skulle spise det. Min mor smurte brødskivene min far skulle spise. Ikke fordi han ikke klarte det selv, men fordi hun var glad i ham, fordi hun hadde gjort det i over femti år og fordi hun da hadde en viss innflytelse på hva min far hadde på brødskiva.

Suveren potetskreller
Min far var en suveren potetskreller, men det er min mor som bestemte hvor mange poteter han skulle skrelle. Kom min far fra matboden med ni poteter og min mor mente det skulle skrelles elleve, så måtte han hente to til. Jeg har ved gjentatte anledninger vært vitne til at min far har vært tvunget til å bytte slips. Han har tuslet mer eller mindre frivillig tilbake til klesskapet og byttet til det rutete, fordi min mor ikke hadde tenkt han skulle ha det stripete. Det stripete skulle han ha en annen dag, sammen med den nye skjorta han ikke visste hang i klesskapet hans. Det er fordi min mor informerte min far om det, akkurat i samme sekund som Morten Gamst Pedersen, som min mor ikke kjenner, fyrte av et skudd mot lengste stolpe. Stolpene er da vitterlig like lange, påpekte min mor og tittet på min far over kanten på de bifokale brillene sine.

Uheldig for selvtilliten
Min mor bærer preg av å ha vokst opp i en annen tid enn meg. I dag må ikke kvinner slutte i jobben sin når de gifter seg. Kvinner skal riktig nok ikke tjene så mye mer enn sine menn. Det skal være uheldig for selvtilliten til ektemennene. Nå er ikke det noe stort problem, fordi de aller fleste damer jobber i kvinnedominerte yrker. Der er lønnssystemet ordnet sånn, at inntektene ikke skal gå utover selvfølelsen til eventuelle ektemenn.

Barn, bleier og betasuppe
Det kom som et sjokk på meg da min svoger betrodde meg opplevelser fra sin hverdag som hjemmepappa. Da han gikk inn i sin fjerde uke av pappa-permisjonen begynte han å få tak på barn, bleier og betasuppe. Min søster var svært fornøyd med sin manns innsats i hjemmet, helt til han en dag tøyde syltestrikken for langt. Helt uten forvarsel hadde han brukt av kontantstøtten. Han hadde gått til innkjøp av nye kjøkkengardiner med så og si matchende voksduk, bordbrikker og stolputer. Hva var verst for min søster? Det at hennes mann hadde brukt av kontantstøtten, eller at hun følte seg truet av at han nå følte seg så likestilt i hjemmet at han tok avgjørelser. Jeg vet ikke, og min søster vil ikke snakke om det.

Hjulvinne og jekk
Da min mor var yngre enn jeg er nå, hadde hun ikke bil. Det har jeg. Jeg har bil med vinterdekk og sommerdekk. Disse må som kjent skiftes. Jeg vet godt hvordan det gjøres, men jeg har ikke behov for å bevise det to ganger i året. Sist det var aktuelt la min kjære om til vinterdekk for meg. Han mumlet noe om at han i andre sammenhenger hadde fått forståelsen av at jeg er av den typen kvinner som er opptatt av likestilling. Det er jeg, men ikke når dekkene skal skiftes. Jeg er heller ikke opptatt av husmorryktet mitt, som min mor bekymrer seg en del for. Det er ikke det at hun ikke er stolt av at hennes svigersønn, i tillegg til å skifte dekk, også pusser vinduer, lager mat og vasker gulvet, men spørsmålet er hva naboene vil si.

For meg er ikke likestilling å skifte bildekk. Likestilling er for meg at jeg kan skifte bildekk hvis jeg vil, uten at folk rister på hodet. At svogeren min kan kjøpe nye kjøkkengardiner uten å bli fratatt husholdningspengene, og at min far, den gang han fortsatt levde, burde fått bestemt når han skulle skrelle potetene.

Ofte skiller vi mellom teori og praksis. Det er hardt å innrømme det, men det er en stemme inne i hodet mitt som sier at det er meg som har rett til å ha det siste ordet når vi skal velge ut nye kjøkkengardiner. Fordi jeg er kvinne. Noen må snakke til den stemmen, men det er ingen hast. Jeg vil gjerne henge opp de nye gardinene våre først.

Gutter og menn, lykke til i likestillingskampen på hjemmebane. Om min mor ikke er noen stor idrettsfilosof, har hun likevel skjønt fordelen av hjemmebane.

Reklamer

Spennende nordisk mesterskap

mai 9, 2010
De norske damene tok nok et håndballgull, mens herrene denne gang måtte klare seg med tredjeplassen i det nordiske mesterskapet for ansatte i kriminalomsorgen som ble arrangert i Ringkøbing i Danmark 7. – 8. mai 2010.

 I det forrige mesterskapet som gikk i Norge for to år siden ble det hjemmegull til både damene og herrene. Denne gangen måtte damene slite hardt for sitt gull, mens herrene kom uheldig fra start og tapte åpningskampen mot Finland 26 -27, etter å ha leda hele kampen. Det var finnene som til slutt vant herregullet.

De norske damene vant greit 32-15 mot Sverige i sin første kamp. Svenskene hadde forsterket sitt lag med Gry Gustavsen som har spilt for det norske kriminalomsorgslandslaget siden 1998. Gry har fått jobb i kriminalvården i Sverige, og spilte derfor nå i gult og blått. Hun stod for 13 av de 22 svenske damemålene i mesterskapet. – Det er helt merkelig å være her og ikke spille for Norge, sier Gry som hadde fått jobben med å være svensk flaggbærer under åpningsseremonien.

Kampen mot de danske piger ble et spennende oppgjør. Danskene ledet store deler av kampen. Sluttresultatet 18 – 18 holdt til Norsk damegull siden Norge slo Sverige med flere mål enn det Danmark klarte. Maj-Lill Johansen stod en god kamp i det norske målet og var med på å sikre uavgjortresultatet. Kine Solheim var norsk toppskårer i kampen med sju mål, tett fulgt av Anette Bech som overlistet den danske målvakten seks ganger.

Jevnt herrenivå
De norske herrene ledet helt til det nærmet seg slutten i kampen mot Finland. Den endte bittert nok 26 – 27. Pål Cramer, Tor Stian Grøndahl og Kenneth Henriksen lagde henholdsvis 7, 7, og 5 mål i kampen. Det ble også en jevn kamp mot de svenske herrene. I den kampen var det Norge som kunne gå av banen med en ettmålsseier. Leif Arne Brekke ble norsk toppskårer mot svenskene med fem mål. Brekke har spilt fotball på toppnivå i Tromsø. Håndballen la han på hylla da han var 14. Likevel var han den spilleren som den norske herretreneren Tom Herman Andersen snakket mest om etter seieren mot Sverige. Brekke spiller nå tredjedivisjonsfotball og demonstrerte både ballfølelse, hurtighet og kondisjon. – Jeg henger med fysisk, og kan reglene, men når de begynner å snakke om russere og tsjekkere, så er jeg ikke med, sa en beskjeden Brekke til fifnytt.no. Han viste at han helt klart kunne skyte også med hendene.

Mot Danmark endte det igjen med et bittert tap. Det ble dømt frikast ved nimeter rett foran mål, ved endt spilletid på stillingen 18 – 18. Per Egil Riddervold måtte plukke ballen ut av nettet, etter at den hadde passert den norske muren og ham selv. Riddervold spilte en god kamp mot Danmark, men det holdt likevel ikke. Trønderen har en fortid i den danske toppklubben GOG og har de siste sesongene spilt for eliteserieklubben Elverum.

Disse spillerne representerte Norge under mesterskapet:
Siri Rustad, Anette Bech, Pia Helen Moe, Line Myhre, Grete Dahle Thorsen, Kine Sigley Solheim, Monica Weggersen, Marlene Iversen, Maj Lill Johansen og Renate Loraas.

Per Egil Riddervold, Andre Henriksen, Jo Nærbøvik, Frode Svendsen, Thor Stian Grøndahl, Pål Cramer, Morten Lerstøl, Simen Debes, Leif Arne Brekke, Thomas Midtbøen og Kenneth Henriksen.